Lær å spille saksofon

I denne artikkelen kan du ta et dypdykk i instrumentet saksofon. Den vil blandt annet lede deg inn i saksofonens historie, toner og et par tips og triks til nybegynnere.


Close-up af saxofon der bliver spillet


Saksofonens historie

Saksofonen ble oppfunnet i 1864 av den belgiske Adolphe Sax. Adolphe Sax bygde 4 forskjellige saksofoner: Sopran, Alto, Tenor og Baritonsaksofon.
Adolphe Sax eksperimenterte mye med saksofonen før han kom frem til dens endelige form slik som vi kjenner den i dag. Prøver ble laget med horn og uten klaff, en slags Frankenstein's Monster mellom en tuba og en saksofon og mye mer. Faktisk finnes det flere saksofoner, alt fra små sopriller til gigantiske subcontrabass saksofon, men de er så sjeldne at mange bare kjenner til sopranen, alto, tenor og bariton.

Saksofonen ble igjen brukt i militære marchband og senere i amerikanske big bands på 1930-tallet. Derfra ble saksofonen virkelig vellykket som et rytmisk instrument, og ble raskt et synonym til jazzmusikk. Saksofonistene Dexter Gordon, Charlie Parker, Stan Getz, John Coltrane og Sonny Rollins mestret saksofonen fullt og gjorde instrumentet veldig populært mellom 1940-1960.

I nyere historie har saksofonen fått en renessanse i popmusikk. Det finnes nesten ikke 80-talls popsanger uten en brennende vill saksofonsolo! Samtidig var saksofonen fortsatt populær i den videre utviklingen av jazzmusikken, der Michael Brecker er en av de absolutt største tekniske geniene på saksofonen. Brecker klarte å gjøre det som så langt var umulig på saksofonen, så han er verdt å lytte til.

I dag brukes saksofonen til alle slags forskjellige sjangre som for eksempel svensk folkemusikk, house, neo bop og cubansk salsa. Men saksofonen er fortsatt primært knyttet til å ha en jevn, sensuell og jazzet lyd som skiller seg ut fra andre lydinstrumenter.


Hvilken saksofon skal jeg velge?


Saksofonfamilien er en stor familie og inkluderer alt fra den lille soprillen til den enorme tubaksen. Men det er sopran, alto, tenor og baritonsaksofonen som de fleste velger å spille på. Sopran saksofonen har den høyeste tonen og deretter kommer alteret, tenor og til slutt baritonen. Av de fire typene saksofoner er det alteret og tenoren som er de mest kjente, og som har den velkjente buede saksofonformen. Sopranen er spesielt fremtredende, da den oftest har en rett og langstrakt form, i stil med en obo eller klarinett.

Som nybegynner på saksofon er det en god ide å velge altosaksofonen, da størrelsen på alten passer til de fleste - spesielt hvis du starter som barn. Alten er et godt utgangspunkt for å få en god grunnleggende teknikk, som du kan ta med deg til de andre saksofonene hvis du senere vil prøve deg i andre størrelser.

Hvis du starter som voksen kan du også velge tenor saksofonen. Det er mange som foretrekker tenorlyd fremfor altens lyd, fordi tonelaget er litt dypere. Alten og tenoren er ofte forvekslet med hverandre. Man kan se forskjellen mellom de to saksofonene ved at tenoren har en større bue på nakken enn alteret. Nakken er den øvre delen av saksofonen og munnstykket.

Nedenfor ser du bilder av de fire typene saksofoner, vist i rekkefølgen baryton, tenor, alt og sopran:

Fra venstre: Barytonsax, tenorsax, altsax og sopransax.

Saksofonens toner


Saksofonen er det du kaller et transponerende instrument. Dette betyr at når du spiller tonen C på alto og baritonsaksofonen, svarer den til tonen Eb på et piano. Og hvis du spiller tonen C på sopran og tenorsaksofonen, svarer den til tonen Bb på et piano. Alteret og baritonen er derfor det vi kaller stemt i Eb, og tenor og sopran er stemt i Bb.

I begynnelsen kan det være litt vanskelig å finne ut av det. Mange vil nok ikke bekymre seg så mye om det, men det er fint å vite om du må spille med et piano eller andre instrumenter.

Det er visse toner på saksofonen som er vanskeligere å spille enn andre, for eksempel de svært høye tonene og de dype tonene. Så når du begynner å spille på saksofonen er det en god idé å starte på mellomtonene (midtregister) og derfra utvide spillet til både høyde og dybde.


Forskjellen på rytmisk og klassisk saksofon


De fleste forbinder saksofonen med jazz og annen rytmisk musikk, men i den klassiske musikken har saksofonen også et sted som solo, kammer og orkesterinstrument. Den største forskjellen mellom rytmisk og klassisk saksofon er lyden, som må sies å være to forskjellige verdener! Innenfor den klassiske musikkverdenen er utgangspunktet alltid en ren lyd med minimal luft eller støy, mens i den rytmiske verden av jazz kan det være en del av den personlige lyden å ha en viss mengde luft eller støy på lyden.

Det betyr ikke at i den klassiske verden går det ikke å ha en personlig lyd, men vi beveger oss innenfor noen faste rammer med litt klarere lydidealer. Forskjellene er derfor ofte store på en rytmisk og en klassisk embouchure, som er et ord vi bruker på hvordan man plasserer leppene og bruker musklene og tungen til å spille på saksofonens munnstykke.

Embouchuren styres også av det som kalles setuppet - som er munnstykket, rørklemmene som sitter på munnstykket (ligaturen) og rørbladet som sitter i munnstykket. Disse delene er svært forskjellige fra rytmisk til klassisk. Klassiske saksofonister spiller på ganske forskjellige munnstykker enn jazz saksofonister, og de har ofte også andre typer rørblad.

Rødhåret kvinde med saxofon

Tips og triks til nybegynnere


Tålmodighet

Det er viktig å være tålmodig når du vil lære å spille saksofon. I tillegg får du mer ut av å øve litt hver dag enn mye en eller to ganger i uken. Derfor kan du gjerne sette av 10-15 minutter hver dag til å øve.

Kroppsholdning

Når du spiller på en saksofon er det viktig at du har en god holdning. Slik gjør du; ha litt bøyde ben, som om du venter på et mildt jordskjelv. Pass på at stroppen du har rundt nakken er den riktige lengden slik at saksofonen henger i god høyde i forhold til munnen din. Unngå å løfte saksofonen, men la den hvile rundt hoftene (hvis det er en altosaksofon). Det er en god ide å kontinuerlig sjekke posisjonen i et speil for å sikre at man fortsatt står riktig.

Rørbladet

Hvis du lærer å spille i en gruppe med andre er det en god ide å prate og finne ut sammen med sin lærer hvilken tykkelse som gir deg best passform. For myke eller for harde blader kan gjøre det vanskeligere for deg å spille. De fleste nybegynnere vil ha det best med størrelse 2 - 2½. Noen foretrekker enda mykere, og derfor er det en god ide med råd og veiledning da det er veldig opp til individet.

Spill skalaer!

Det høres kjedelig ut men det kan være ganske gøy, og det er en kjempebra måte å lære å kjenne sin saksofon på. Så gi deg selv tid og la det bli en del av din øvning.

Hvis du ønsker å lese om andre instrumenter, har vi spendende artikler om blant annet:


Finn en lærer der du bor!


Hos Musikk-undervisning.no kan du motta undervisning av en dyktig og erfaren lærer. VI har lærere rundt omkring i hele landet. Vi har dessuten undervisere til alle aldre og nivå, om skreddersyr undervisningen etter dine mål og ambisjoner - Så det er bare å komme i gang!


Hva er Musikk-undervisning.no?


Musikk-undervisning.no er en musikkskole med samlingspunkt på en hjemmeside, hvor vi skaper kontakten mellom lærere og elever. Vårt mål er å skape mer musikk i Norge! Vi tilbyr undervisning til alle uansett alder og nivå, da vi har kompetente og dyktige lærere, som alle har flere års erfaring med musikk og ikke minst en ren politiattest.

Hvis du har noen spørsmål til undervisningen, konseptet eller våre gitarlærere, så er du alltid velkommen til å kontakte Musikk-undervisning.no på telefon 23 89 89 17 eller mail [email protected],no