Musikkteori

Musikkteori er et bredt begrep som dekker over mange emner. Musikkteori har en lang historie og mange forskjellige temaer, som er spennende å lære om.

Relevante temaer kan for eksempel være:

Hvilken innflytelse har forskjellige bøker om musikkteori hatt på vår måte å komponere musikk på?

Når begynte man å kalle akkorder for ‘akkorder’ og ikke bare en samling av noter?

Hvorfor har noen akkorder en harmonisk klang og noen høres helt feil ut?

Det finnes utallige slike spørsmål og det er mer enn nok informasjon om emnet til å fylle en hel universitetsgrad.

Her på Musikk-undervisning.no kan du lese om de aller viktigste reglene og teoriene, som er nyttige å kunne, om man vil forstå den vestlige verdens musikk. Som er spesielt viktig om man vil lære å spille et instrument. Det handler om akkorder, toner, tonearter, intervaller, vekter og mye mer. Dette er musikkens grunnmur.


Hva er en akkord?


En akkord er når flere toner blir spilt samtidig. Det må være minst 3 forskjellige noter (powerakkorder har kun 2). Akkorder er oftest bygget opp av satser. Det vil si at det er en stor eller liten sats mellom de enkelte toner.

Alle melodier består i utgangspunktet av en melodi og noen akkorder. Akkordene følger melodien; Du kan si de gir dybde og støtter opp om melodien.

Dur- og moll-akkorder er de mest vanlige - faktisk er det disse akkordtypene hele musikkfundamentet er bygget på.


Kvintsirkelen


Kvintsirkelen er et verktøy, som man kan bruke til forskjellige ting. Den viser hvilke faste fortegning som er i en bestemt toneart. Den viser også hvilke dur- og moll-akkorder, som hører hjemme i tonearten. Den kan også raskt vise hvilke tonearter som er parallelltonearter.

Øverst i kvintsirkelen finner vi C-dur. Hver gang vi går med klokken i sirkelen går vi opp en kvint. Hver gang vi går mot klokken beveger vi oss en kvint ned - Det er derfor den heter kvintsirkelen.

Parallelltonearter

Den ytterste delen av kvintsirkelen er dur-akkorder og dur-tonearter. Den innerste del av kvintsirkelen er moll-akkorder og moll-tonearter. De dur- og moll-akkorder som står parallelt med hverandre, for eksempel C og Am, er parallelltonearter. 


Hva er harmoni?


I denne delen kan du lese om de tre vanligste typene harmoni, nemlig funksjonsharmoni, modalharmoni og bluesharmoni. Du kan lese om begrepet affinitet som bidrar til å bestemme hva slags harmoni er i et musikkstykke, og du kan lese om alle kjennetegnene til harmonitypene.

Forskjellige typer harmoni

Begrepet harmoni handler om hvilke type akkorder et musikkstykke består av  - og hvordan forholdet mellom akkordene er. Hvis du skal lage en harmonisk analyse, skal du først finne ut av hvilken type harmoni det er snakk om.

Et musikkstykke er nesten alltid et sted i denne trekanten: Kanskje det er en ren funksjonsharmoni, eller at den befinnner seg et sted mellom funksjonsharmoni og modalharmoni. Eller at den er mest på modalharmoni men at det finnes noen blues-trekk engang imellom.

Les mer om de tre typer harmoni: Funksjonsharmoni, bluesharmoni og modalharmoni.

Affinitet

Affinitet betyr ’slektskap’ og handler om hvilken type forbindelse som det er mellom to akkorder. Det findes tre affinitetstyper, som kan være med å bestemme  hvilken type harmoni det er snakk om i et musikkstykke.:

Kvintfallaffinitet

Kvinnfallaffinitet er om det er en kvint ned (eller kvart opp, se omvendingsintervaller) mellom akkord 1 og akkord 2. I akkordfølgen G-C er det for eksempel kvintfall.

Ledetoneaffinitet

Ledetoneaffinitet betegner, at en akkords terts er ledetone til den etterfølgende akkords grunntone. I akkordfølgen G-C er det både kvintfallaffinitet og ledetoneaffinitet, fordi G’s terts h leder til C’s grunntone c. Man snakker også om nedadgående ledetoneaffinitet fra en akkorts
lille septimtil den etterfølgende akkords terts, for eksempel G7-C, hvor G7’s lille septim f leder til C’s terts e.

Fellestoneaffinitet

Fellestoneaffinitet handler om at to etterfølgende akkorder har mange av de samme tonene i seg. Akkordfølgen G-C har en bit fellestoneaffinitet, fordi de begge inneholder tonen g (som henholdsvis grunntone og kvint). I Akkordfølgen C-Am7 er det enda mer fellestoneaffinitet, fordi den har 3 like toner c-e-g og a-c-e-g.


Toner


I dette avsnittet kan du lese mer om tonenes navn. De er viktige å mestre. For når du har lært deg dem kan du tilegne deg kunnskap om andre ting. Du kan lære å lese noter, du kan lære skalaer og du kan bedre forstå intervaller og akkorder.

Stamtoner

I alt finnes det 12 forskjellige toner. Ut av de 12 har 7 fått en bokstav som navn. Disse kaller man for stamtoner:

a – h – c – d – e – f – g

Det er en hel tone mellom alle hovedtonene – unntatt mellom h og c, samt e og f.
Mellom disse er det kun en halv tone. Det er derfor det er noen hvite tangenter som ligger ved siden av hverandre på pianoet, mens andre har en sort tangent imellom.

Mellom stamtonene: # og ♭

De resterende tonene ses på som halvtonetrinn over eller under de 7 tonene. Det er de man markerer med et # eller ♭. Tegnet ♭ kaller man for “b”, og tegnet # kaller man for “kryss” (ikke hashtag!). Hvis det kommer en # på en tone får den endelsen -is, når man utaler den. Hvis det kommer en ♭ på en tone, får den endelsen -ess, når man utaler den.

Når man skriver tonenavn skriver man ofte uttalelsen istedenfor tegnet, så man skriver cis istedenfor c#, h eller b. Det er forskjell på dette  mellom Europa og USA/Storbritannia.

A-H-C istedenfor A-B-C

Du undrer deg sikkert om hvorfor rekkefølgen av stamtoner er a-h-c istedenfor a-b-c. For de følger jo ikke alfabetet! I Norge, resten av Skandinavia og Tyskland kaller man tonen en halv tone under c for h. Men i engelsktalende land, kaller man den faktisk for b.
Hvordan kan det ha oppstått? Noen mener at før i tiden når man fant på tonenavnene ble tonen kalt b alle steder. Men fordi man alltid skrev med hånden den gang er det noen ganger den har kommet til å ligne på en h, hvis man ikke fikk ‘lukket’ b’en ordentlig.
Derfor kaller man nå tonen for h noen steder og b andre steder. Det er en morsom teori, men det er ikke sikkert den er sann.

H, b, og b♭

Det er forvirrende at vi har en tone som heter b i Skandinavia/ tyskland. Tonen er en halv tone over a og en halv tone under h. Men denne kalles også b♭, det gjør den også i USA/England.
Her på vår nettside kaller vi den andre stamtonen for h og tonen mellom a og h for b. Til gjengjeld kaller vi akkorden mellom a og h for B♭.

Du kan selv bestemme hva du kaller disse toner, men du skal vite at det er tradisjon for å kalle den andre stamtonen for h i Norge, og at tonen mellom a og h kalles for b eller b♭. Husk forskjellen mellom landene hvis du finner akkorder på nettet fra engelskspråklige hjemmesider.
Her vil B7-akkorden være det vi kaller for H7-akkord i Norge


Skalaer


I dette avsnittet kan du lese om de viktigste hovedskalaer, for å få en forståelse av det.
På samme måte som det er grunnleggende dur-tonearter og moll-tonearter, dur-akkorder og moll-akorder er det også grunnleggende dur- og moll-skalaer.

Hvis du spiller piano er den letteste skalaen å lære C-dur skala - Det er alle de hvite tangentene! Når du har lært den, har du faktisk også lært a-moll skalaen. Den inneholder nemmlig alle de samme toner, fordi de er parallelltonearter. Dette kan du lese mer om i avsnittet om kvintsirkelen.

Hva er en skala?

Skala betyr egentlig “trapp” på latinsk, og order blir brukt i mange sammenhenger. For eksempel “richerskalaen” om styrken på jordskjelv, og “ph-skalaen” i kjemi om et stoffs surhetsgrad.

Eller bare “ på en skala fra 1-10 hvor god var filmen”? I musikk er det noe helt annet - nemlig en “trapp” eller en rekke av toner, som passer sammen i en bestemt toneart. Kanskje det er derfor man kaller de enkelte trappetrinn på skalaen for skalatrinn. Skalaens første tone er første skalatrinn, den andre tone er det andre skalatrinn osv.

Hva skal jeg bruke skalaer til?

Du kan bruke skalaer til mange ting. Hvis du gjerne vil skrive en sang, kan det f.eks være fint å vite hvilke toner du ‘må’ bruke og hvilke, som er utenfor skalaen. Når du skal spille en solo, vet du hvilke toner som lyder godt sammen, og hvilke som ikke gjør det. Ønske du en større kunnskap om de forskjellige skalaene har vi en grundig forklaring her:

Meld deg på undervisning i musikkteoriØnsker du å få undervisning av en dyktig musikklærer med relevant utdannelse og flere års erfaring så tilbyr musikk-undervisning.no undervisning i musikkteori flere steder i landet.


Motta musikkundervisning?


Hos Musikk-undervisning.no kan du motta undervisning av en dyktig og erfaren lærer. VI har lærere rundt omkring i hele landet. Vi har dessuten undervisere til alle aldre og nivå, om skreddersyr undervisningen etter dine mål og ambisjoner - Så det er bare å komme i gang!


Hva er Musikk-undervisning.no?


Musikk-undervisning.no er en musikkskole med samlingspunkt på en hjemmeside, hvor vi skaper kontakten mellom lærere og elever. Vårt mål er å skape mer musikk i Norge! Vi tilbyr undervisning til alle uansett alder og nivå, da vi har kompetente og dyktige lærere, som alle har flere års erfaring med musikk og ikke minst en ren politiattest.

Hvis du har noen spørsmål til undervisningen, konseptet eller våre gitarlærere, så er du alltid velkommen til å kontakte Musikk-undervisning.no på telefon 23 89 89 17 eller mail [email protected],no