Lær å spille trommer

Trommen er et eldgammelt instrument. Du finner et trommesett nesten i all populærmusikk. Det er et stort og lett gjenkjennelig instrument, som ikke spiller toner men skaper rytmer med forskjellige lyder. Derfor er det et instrument som ofte ligger i bakgrunnen til musikken og som sammen med bassen, skaper en god basis og rytme for solo-instrumenter.

Det er utrolig mange forskjellige deler i trommesettet fordi trommesettet ikke spiller toner, men fungerer via. klangen av mange lyder. Fordelen er at man kan utvide sitt trommesett og gjøre om på det, alt etter hvordan man selv føler det er best. For å få et innblikk kan du nedenfor se hvilke deler et typisk trommesett-oppsett inneholder, slik det ofte brukes i nåtidens populærmusikk.



Oppsett av trommesettet


Et trommesett kan bestå av all verdens forskjellige deler, effekter, kuklokker, elektriske trommemoduler osv. Det er derfor vanskelig å forklare hvordan settet skal settes opp da instrument-delene og størrelsen på disse er avgjørende for den gitte situasjon.

Trommesettet stilles ofte opp i følgende rekkefølge:

  • Stortrommen plasseres og stolen settes slik at kneet ikke er under en vinkel på 90 grader.
  • Hihatten plasseres med samme avstand til stolen, som det er mellom stortrommepedalen og stolen.
  • Skarptrommen settes slik at trommeslageren kan slå midten av trommen med stikken normalt plassert i hånden,forhold til hvor lang albuen er i .
  • Tammene settes opp som vist ovenfor så man kan treffe dem uten problemer.
  • Cymbalene plasseres på sidene av tammene.

Deretter innstilles høyden på de enkelte delene:

  • Stolen skal være så høy at lårene er vannrette - se forklaring lenger nede.
  • Skarptrommen kan vinkles forholdsvis lett, men skal være sånn ca i beltehøyde for trommeslageren.
  • Hihatten skal være et stykke høyere opp enn skarptrommen, så man kan spille med kryssede hender - høyre hånd på hihatten og venstre på skarptrommen.
  • Tammene settes i en slik vinkel at man kan slå dem uten å dreie armene for mye.
  • Stativene skal være på en slik avstand at man kan nå dem uten anstrengelser. Vinkelen er også viktig, da det fort kan ødelegge stativene ved å overbelaste dem. De skal ikke være vannrette, men ha en lett vinkel.
  • Dette er et utgangspunkt som skal finjusteres, alt etter hva og hvordan man vil spille og hva som føles best fra person til person.

Delene i settet


Nedenfor gjennomgås de forskjellige instrumentene, som er del av trommesettet.

Stortrommen

Stortrommen er den største trommen i trommesettet, som spilles via. en pedal med foten. Noen stortrommer har et rundt hull i framskinnet på størrelse med en rull gaffatape, dette er for at luften inne i trommen ikke skal presse så kraftig på frontskinnet når man spiller på slagskinnet. Dette gir også mulighet for å dempe trommen innefra. Legg et sammenrullet håndkle opp mot slag- eller frontskinnet. Prøv deg frem og finn ut av hvordan det lyder best.

Skarptrommen

Skarptrommen har fjær på undersiden, og det er den som har høyest lyd i settet. Det er verdt å bruke noe tid på å stemme den og få den til å lyde godt.

Cymbaler

Grunnleggende har man 3 cymbaltyper i et standard trommesett:

  • Hihat (2 stk cymbaler som er mot hverandre): Hihatten kan via. hihatstativet styres med foten og slås an med stikkene. Her har man mulighet for å lage korte lyder med en lukket hihat og kraftigere lyder med hihatten åpen. Som nybegynner har man som regel hihatten lukket, da det er lettere å spille slik og foten ikke trenger å holde den i spenn hele tiden.
  • Ride-cymbal: Ride-cymbal brukes mye til å spille det samme som hihatten, bare med en annen lyd.
  • Crash-cymbalen: Crash-cymbalen brukes til å forsterke høydepunkter i musikken. Eksempelvis med et kraftig slag i starten av et refreng i musikken.

Trommestikker

For å finne de riktige trommestikkene er det beste å prøve seg frem. Alle fabrikater har en “modell 7A”, som er en rett, lett, tynn og kort stikke. Den er ikke optimal til alt, for eksempel hvis en voksen spiller rock, der man ofte skal slå hardere for å få en god output fra trommene kan de være litt i svakeste laget. Men for annen type musikk kan de være gode og de anbefales blant annet til barn på grunn av sin størrelse og vekt. Det finnes også spesifikke trommestikker som kun er til mindre barn. Man kan også gå for en gjennomsnittlig størrelse, som “modell 5A” eller “modell 5B”. Her er stikkene lengre og de har høyere vekt. De fleste trommestikkene blir produsert i tresorten “Hickory”, som er en amerikansk tresort i valnøttfamilien. Man kan også få trommestikker laget i aluminium, karbonfiber, lønnetre og plast. Stikken kan ha en stor betydning i forhold til hvilken lyd de skaper, men det viktigste er at de er gode å spille med.

Stativer

Trommenes lyd er best hvis de ikke står på bakken og begge skinn kan resonnere fritt. Når man stiller inn stativene skal man generelt sørge for at det som instrumentstativet holder, ikke støtter på noe utover stativet. Tammene, som typisk sitter montert på stortrommen, skal ikke treffe stortrommen med rimmen (metall-kanten).

Toppen av cymbalstativet er polstret, så det ikke er direkte kontakt mellom metallet fra stativet og cymbalene. Det er plast- eller gummi-belagt, samt har det to filtskiver, som skal over og under hihaten når det settes på stativet. Til slutt skal det settes en vingeskrue på toppen, så cymbalene ikke flyr av hvis de får et kraftig slag. Vær oppmerksom på at filtskivene er der for å gi cymbalene plass til å kunne gynge på stativet.

Stortrommepedalen

Pedalen kan ofte justeres.  Den skal plasseres slik at slaget kommer på midten av stortrommens skinn og at pedalen har litt “slagkraft” på trommehodet. Cirka 45-60 grader ned fra en loddrett vinkel.


Hvordan høres dine trommer ut?


Når man stemmer sine trommer, er det i virkeligheten trommeskinnet man mener. Det er nemlig trommeskinnet som påvirker lyden i trommen. En tromme har to skinn, ett på oversiden og ett på undersiden. Øverst sitter slagskinnet og på undersiden sitter resonnanskinnet. Begge skinn påvirker trommelyden på hver sin måte.
Slagskinnet gir trommens attack/punch, da det er dette skinn vi spiller på.

Resonansskinnets oppgave er å gi trommen sustain og klang. Når en tromme blir stemt, betyr det at begge skinn stemmer jevnt over hele overflaten og du kan høre samme tone/pitch når du slår forsiktig ved stemmeskruene rundt på hele trommen. Slagskinn og resonansskinn behøver ikke være stemt i samme tone/pitch, men om de stemmes likt vil det gi deg mest mulig sustain og stemmes skinnene forskjellig vil det gi trommelyden en annen karakter. Her må du selv eksperimentere og finne en lyd som passer dine trommer og den musikken du ønsker å spille.

Når man stemmer trommer, kan man gå til verks på to måter:

  • Stemming fra bunnen: Man starter forfra med skinnet helt løst
  • Finstemming: Man stemmer et skinn som allerede er strammet

Å  stemme trommer krever litt trening, men det er også en utmerket måte å utforske sitt trommesett på og finne den best mulige lyd som finnes i det.

Gode råd til stemming fra bunnen:

  • Skinnet skal ikke være stramt i begynnelsen
  • Stram alle skruer med fingerkraft, før du begynner å bruke din stemmenøkkel
  • Følg skjemaet nedenfor med din stemmenøkkel
  • Bruk ørene dine og stram skinnet inntil du finner den ønskede tone/pitch

Hvordan skifter man skinn?


Det finnes ikke noen regler på hvor ofte man skal skifte skinn på sine trommer, da det ofte avhenger av hvor mye og hvor hardt man spiller på dem. En god tommelfingerregel er at man bør bytte til nytt skinn hvis trommene begynner å høres dårlige ut og det ikke lenger går an å stemme skinnene skikkelig.

Velg nye skinn

Det finnes mange forskjellige slags skinn og produsenter å velge imellom. Hvis man er interessert og gjerne vil sette seg inn i dette finnes det mange spennende muligheter. Har man ikke tid å sette seg inn i alle modeller og valgmuligheter, men bare vil ha et nytt og velfungerende setup til sitt trommesett, så har alle de store produsentene som f.eks. Remo, Evans og Aquarien, en god versjon av ”standard modellene”. Et standard-setup består som regel av en kombinasjon av enkeltlags- og dobbeltlags-skinn med eller uten coating. Nedenfor finner du to av de mest vanlige setups.

Standard-setup 1 - Hvis man spiller kraftig:

  • Slagskinn: Clear Dobbeltlags-skinn, f.eks. Remo Clear Emperor
  • Resonansskinn: Clear Enkeltlags-skinn, f.eks. Remo Clear Ambassador

Standard-setup 2 - Hvis man spiller dynamisk:

  • Slagskinn: Coated Enkeltlags skinn, f.eks. Evans G1 Coated
  • Resonansskinn: Clear Enkeltlags-skinn, f.eks. Evans G1 Clear

Gode råd til skifte av skinn:

  • 1. Fjern det gamle skinnet 2. Sett det nye skinnet på og plasser din hoop slik at skruehullene matcher med trommens beslag.
  • 3. Monter og stram stemmeskruene med fingerkraft, før man finner frem stemmenøkkelen.
  • 4. Følg skjemaet med stemmenøkkelen og stopp når den ønskede pitch er oppådd
  • 5. Hvis det er et slagskinn man monterer   gå videre til trinn 6
  • 6. Sett skinnet (’Hjertestarter-teknikk’)

Optimal sitteposisjon?

Når man stiller inn stolen til å spille trommer, avgjøres det alltid ut ifra hva man har det best med. Det er veldig viktig at beina ikke kommer under en vinkel på 90°. Knærene må altså ikke komme høyere opp enn lårene, da dette på sikt kan skade hoftene.

Derfra setter man seg ved trommesettet og starter med å justere stolhøyden. Slik at lårene får en lett nedadgående stilling slik som ses på bildet nedenfor. En bør ha en passende høyde, hvor man problemfritt kan spille på trommene og pedalene.


Hvordan holder man på trommestikkene?


Den enkleste stikketeknikken kalles ”match grip”, og dette betyr at høyre og venstre hånd holder på trommestikkene.

Løft opp stikkene og hold dem ut fra kroppen i brysthøyde med tuppen pekende opp. Gi nå slipp slik at kun tommel- og pekefinger holdes fast rundt stikken med fingerspissene. Observer at det er ca. 15 cm. fra punktet over tommelfingeren til trommestikkens bakside - eller at du holder ca. ⅓ av stikken. Deretter lukker du de tre resterende fingrene om stikken, og merker at de kun akkurat rører stikken med fingerspissene. Spilleteknikken er grovt sagt, at tommel- og pekefingrene alltid har et godt tak i stikken mens de tre øvrige fingrene kan holde løst eller fast, alt etter hvilken teknikk som anvendes.


Øvelser - Basale akkompagnementsrytmer


Når du skal i gang med å øve, er det viktig å ha en god rutine. Det vil si at du bør skape noen daglige ritualer med øvingen, hvor du tar høyde for blant annet for hvilket tidspunkt av dagen du er mest opplagt. Så er det viktig at trommesettet alltid er oppstilt og klart til bruk, så du lett blir ”fristet” til å spille 5 minutter, når du går forbi.

Helt grunnleggende gjelder følgende regel: ”Hyppighet fremfor varighet”. Med dette menes at det avgjørende at for en god utvikling bør man øve ofte snarere enn at du øver lenge. 10 minutter daglig er langt bedre enn 2 timer en enkelt dag om uken. Dette forutsetter selvfølgelig at du mottar undervisning der du utfordrer evnene dine tilstrekkelig, slik at din øving hele tiden foregår i grenselandet mellom ferdigheter du mestrer, og ferdigheter du knapt mestrer.

Sørg for at sitte med rank rygg, føttene i pedalene og trekk luft langsomt ned i magen. Ha tålmodighet med deg selv, og gjenta den aktuelle øvelse igjen og igjen. Efter litt tid med samme øvelse kan du ”åpne opp” og – i det omfang du makter det – variere og fabulere over eksempelvis den pågående rytmen. Oppsøk musikk du holder på med og vær nysgjerrig. Lytt til musikk – både ferdiginnspillt og live.


Lær å spille “Rock 1”


En rytme som er gjennomgående i pop og rock musikken er “Rock 1”. Den kan spilles til det meste av musikk som har 2 eller 4 slag i hver takt.

For å starte skal du holde venstre stikke over skarptrommen for at du så krysser høyre arm over venstre arm så du kan treffe hihatten. Høyre fot er plassert på stortrommepedalen og venstre fot på hihat- pedalen. Hele foten føttene hviler på begge pedaler- så du har vekten fra beinene på hælene. Uten å tenke over hvor hurtig det skal gå skal du spille følgende rekkefølge:

  • Første slag er stortromme og hihat, samtidig - “1” slaget
  • Andre slag er hihat alene - et “og” slag
  • Tredje slag er skarptromme og hihat, samtidig - “2” slaget
  • Fjerde slag er hihat alene - ennå et “og” slag

Det er faktisk Rock 1 i sin helhet.

For å finne et godt start-tempo kan du finne et ur som viser sekunder. Prøv å treffe rekkefølgen så de 4 slagene passer med 4 sekunder. Nå kan du prøve å få tempoet opp. Det skal være cirka dobbelt så raskt som sekundfarten, så punkt 1 og 3 (første og tredje slag) skal nå passe med sekundene, så sekvensen nå kun tar 2 sekunder.


Lær å spille et fill


Fill er engelsk og betyr “fyll”, men egentlig er et “fill” en form for spenning eller avspenning i musikken. Den er en del av musikken, tempoet, dynamikken og forløpet, så det er viktig at fillet ikke overskygger eller ødelegger musikken pga. merkelige utsving.
For eksempel hvis tempoet stiger i løpet av et fill.
En veldig enkel men brukbar fill er å spille noe som du gjør i forveien på en annen måte. Spill fire slag på skarptrommen med høyre stikke.
De fire slag skal du så sette sammen med “Rock 1”, så hihatten i “Rock 1” har samme tempo, som de fire skarptrommeslag.
Et fill kommer typisk i slutten av et formstykke (refreng, vers, solo etc.) for å bygge opp til starten av et nytt formstykke i et stykke musikk.


Motta trommeundervisning?


Hos Musikk-undervisning.no kan du motta undervisning av en dyktig og erfaren lærer. VI har lærere rundt omkring i hele landet. Vi har dessuten undervisere til alle aldre og nivå, om skreddersyr undervisningen etter dine mål og ambisjoner - Så det er bare å komme i gang!


Hva er Musikk-undervisning.no?


Musikk-undervisning.no er en musikkskole med samlingspunkt på en hjemmeside, hvor vi skaper kontakten mellom lærere og elever. Vårt mål er å skape mer musikk i Norge! Vi tilbyr undervisning til alle uansett alder og nivå, da vi har kompetente og dyktige lærere, som alle har flere års erfaring med musikk og ikke minst en ren politiattest.

Hvis du har noen spørsmål til undervisningen, konseptet eller våre gitarlærere, så er du alltid velkommen til å kontakte Musikk-undervisning.no på telefon 23 89 89 17 eller mail [email protected],no